Det nordiske medielandskapet

Det nordiske medielandskapet preges av sterke, uavhengige medier, noe som stiller høye krav til innholdet som produseres i kommunikasjonsavdelingene. Robert Söderling ser tre tydelige trender når han skal spå hvordan medielandskapet kommer til å utvikle seg i løpet av de nærmeste årene.

De nordiske landene deler en tradisjon som er tuftet på sterke, uavhengige medier og en kritisk journalistikk. Forbruket av medier er høyt, og det har ført til at folket i Norden har god allmennkunnskap.

– Et annet fellestrekk ved Norden er at det gis ut ekstremt mange aviser. Hvis man regner opplag per innbygger, er Japan i ledelsen globalt sett. Så følger Norge som nummer to, Finland som nummer tre og Sverige som nummer fire. Ellers ser vi forskjeller fremfor alt mellom mediehusene, ikke mellom landene, sier Robert Söderling, som har jobbet mot de nordiske mediehusene siden 2005.

Slaget om gratisavisene

– Når det gjelder gratisaviser, kan vi derimot se visse forskjeller. I Sverige og Danmark var disse en stor suksess, i alle fall etter antall lesere å dømme, og nådde en topp rundt 2006–2007. Etter en periode preget av hard konkurranse og det som mer eller mindre må karakteriseres som en «gratisaviskrig», fulgte en periode med nedleggelser og fusjoner. I Finland ble det ikke helt den samme hypen, selv om både Metro og Sanoma hadde gratisaviser som etter hvert også fusjonerte. I Norge ble gratisaviser aldri helt det store. Det førte til at man i Norge aldri helt fikk den samme bølgen med oppgangstid og kollaps for gratisaviser som man opplevde i de andre landene. Det skal kanskje tillegges at dette ikke gjelder gratisaviser som blir distribuert til alle husholdninger. Der har situasjonen vært en helt annen, sier Robert.

Vår tradisjon med kritisk, uavhengig journalistikk stiller høye krav til innholdet som produseres i kommunikasjonsavdelingene. Ikke minst i dag, når debatten om falske nyheter raser, sier Robert Söderling:

– Hvis du vil at budskapet ditt skal nå gjennom, må du ganske enkelt forstå hvordan journalistikk fungerer. For oss som er medieobservatører og analytikere, betyr det at vi kan stole på det vi møter i mediene, på en helt annen måte enn i andre deler av verden. Vi trenger ikke bruke like mye tid på å granske sannhetsgehalten i det vi får servert. I stedet kan vi bruke mer tid på selve analysen.

Sterke på digital omstilling

Det er ingen hemmelighet at forbrukernes nye medievaner, og nye konkurrenter som Facebook og Google, byr på tøffe utfordringer for mediebransjen – og det gjelder også bedriftene i Norden.

– Mange sliter med sviktende inntekter og digitale utfordringer. Men de aller fleste mediehusene tjener penger i dag, og de har vært flinke til å få ned kostnadsnivået – selv om det naturligvis i mange tilfeller har fått kjedelige konsekvenser også for journalistikken, sier Robert Söderling.

– Faktum er at alle de nordiske landene er langt framme i den digitale omstillingen – selv om det ikke finnes noen fasit. Norge utmerker seg ved at man helt fra starten av har hatt sterke mediekonsern som for eksempel Schibsted, som har lykkes med å skape holdbare forretningsmodeller. For å kunne konkurrere mot kjemper som Facebook og Google og klare omstillingen, kreves det kapital.

Personlige nyheter i framtiden

Robert Söderling ser tre tydelige trender når han skal spå hvordan medielandskapet kommer til å utvikle seg i løpet av de nærmeste årene:

– Det første er at vi med all sikkerhet kan si at vi står overfor et paradigmeskifte mellom massekommunikasjon og den individuelle, persontilpassede kommunikasjonen som Facebook var startskuddet for – digitale løsninger som gjør det mulig for kundene å få informasjon om kun det de er interessert i. På dette området forsøker mediehusene for å finne forretningsmodeller. Fra et samfunnsmessig perspektiv vil det selvsagt bli en trist og risikabel utvikling dersom de såkalte «filterboblene» skulle ta over.

Den andre trenden Robert Söderling er sikker på at vi kommer til å se mer av, er databoomen.

Databoomen kommer bare til å fortsette. Alt handler om data, og i dag jobber alle mediehus med innsamling av informasjon. Utfordringen blir å trekke de riktige konklusjonene og generere vettuge analyser basert på informasjonen.

Til slutt mener Robert Söderling at det bare kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å definere hvem som står bak de budskapene vi møter.

– Kildekritikk kommer bare til å bli mer og mer komplisert, mener han. Retriever og andre lignende medieanalytikere kommer til å bli viktige i den sammenhengen. Det er vårt ansvar å gi kundene våre et sannferdig nyhetsbilde.

 

Om Robert Söderling

Robert Söderling, Administrerende direktør Retriever

Stilling: Administrerende direktør i Retriever.

Bakgrunn: Robert begynte å jobbe med Retriever på eiersiden allerede i år 2000. Da var Retriever en helsvensk bedrift med en omsetning på ca. 1 000 000 kroner og seks ansatte. Retriever var et av de aller første medieovervåkingsselskapene som la ut nyheter på nettet. I 2002 jobbet Robert med fusjonen av Retriever og Nordiske Nyheter og deretter aktivt med salget av Retriever til Schibsted. I 2003, rett før Retriever ble solgt til Schibsted, ble Robert ansatt i Retriever. To år senere, i en alder av 34 år, ble han administrerende direktør for selskapet. Siden 2005 har Retriever etablert seg også i Danmark og Finland og vokst fra 28 medarbeidere og ca. 40 millioner kroner i omsetning til rundt 170 medarbeidere og en omsetning på ca. 325 millioner kroner.

Opptatt av akkurat nå: At barnet vi venter i mai, viser seg å være tvillinger. Så nå går praten mest om barnevogner og minibusser hjemme.

 

 

Det nordiske medielandskapet i tall

  • Antall dagsaviser i de nordiske landene: Norge 230, Finland 200, Sverige 170, Danmark 30.
  • Land med størst opplag av dagsaviser per innbygger: 1) Japan 2) Norge 3) Finland 4) Sverige