Måling av kommunikasjon i kriser

I kriser og situasjoner utenom det vanlige, er det spesielt verdifullt å måle egen kommunikasjon. I slike situasjoner må ting gå fort og man har som regel begrenset med tid til å planlegge egne utspill.  

Det kan også være vanskelig å få oversikt over hva andre kommuniserer og hvordan helheten fremstår. Ved å evaluere egen kommunikasjon etter en krise vil du kunne ta bedre avgjørelser når lignende situasjoner oppstår igjen. Om krisen er langvarig kan det være verdifullt å måle kommunikasjonen underveis, slik at tiltak og strategi kan justeres løpende for best effekt.

 

En kvalitativ analyse vil gi deg innsikt i

  • Gjennomslag for budskap: I hvilken grad få du gjennomslag for ditt/dine budskap?
  • Pressehåndtering: Hvor mye omtale kommer som et resultat av pressemeldinger, hvor mye av annet proaktivt arbeid, og hvor mye av omtalen er reaktiv?
  • Talspersoner og gjennomslag: Hvor ofte er dere representert med talsperson, og i hvilke budskap får de ulike talspersonene gjennomslag for?
  • Kildekategorier: Hva kjennetegner omtalen dere får i riks-, region-, lokal- og fagpresse?
  • Engasjement: Hvor mye engasjement skaper den redaksjonelle omtalen i sosiale medier?
  • Virksomhetens synlighet: hvor synlig er dere i oppslagene og hvor synlig er andre sammenlignbare aktører?
  • Tendens i egen omtale: Hva kjennetegner den positive, negative og nøytrale omtalen?

De to hovedreglene for hvorfor kommunikasjon bør måles er like gjeldende i kriser og uvanlige situasjoner:

  1. Gå fra synsing til presis innsikt: Ved å måle effekten av egen kommunikasjon lærer man av egen suksess og eventuelle feilsteg. Dette gjør en i stand til å styre bedre, og på den måten få mer ut av hver krone brukt på ressurser og tiltak i kommunikasjonsavdelingen.
  2. Resultatdokument: Vis hvilken effekt ditt kommunikasjonsarbeid har på virksomheten! Ved å måle resultatene av den jobben kommunikasjonsavdelingen gjør legitimeres ressursbruk og innsats.