To medieanalyser fra Retriever nominert til verdens største bransjekonkurranse

Den internasjonale bransjeorganisasjonen AMEC har nominert to av Retrievers medieanalyser til verdens største bransjekonkurranse for medieanalyse. «Hvilket bilde tegner mediene av utviklingen i verden?», en analyse av norske riks- og regionmediers omtale av utviklingen i verden, gjennomført på oppdrag fra Norad, er nominert i kategorier både for god bruk av ny teknologi i kommunikasjonsmåling, og for god metodebruk. «Innvandring og integrering i norske medier», utført på oppdrag fra IMDi er nominert i de samme to kategoriene.

Hvilket bilde tegner mediene av utviklingen i verden?

Vi snakker med Retrievers analysesjef, Guro Lindebjerg, om analysen utført for Norad. En analyse som viser at tre av fire saker om verdens utvikling er negative.

– Norad hadde gjennomført en Gapminder-undersøkelse som viste at den norske befolkningen har lav kunnskap om verdens utvikling. I undersøkelsen fikk respondentene spørsmål knyttet til en rekke utviklingstrekk i verden. Resultatene viste at det er store avvik mellom folks oppfatning og den faktiske tilstanden. Norad ønsket å få innsikt i hvordan norske medier dekker disse temaene, for å se om noe av forklaringen kunne ligge der.

Analysesjef Guro Lindebjerg

Ved hjelp av maskinlærte språkmodeller analyserte Retriever alle oppslag publisert i norske riks- og regionmedier i perioden 2014 til 2018. Totalt to millioner artikler ble kategorisert etter hva som er tema i oppslagene. I tillegg identifiserte Retriever hvilke oppslag som er knyttet til utvalgte land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

– Vi fant at omtalen av krig, konflikt og fredsarbeid i forbindelse med de utvalgte landene, utgjør to prosent av innholdet i norske riks- og regionmedier siste fem år, mens omtale av helse, fattigdom og sult utgjør en halv prosent.

Sentralt i debatten om hvordan norske medier dekker utviklingstrekk i verden, står spørsmålet om hvilke utviklingstrekk som dekkes og hvordan de dekkes. Hvilke historier fortelles og hvordan fortelles de? Tegner mediene et bilde av en verden som utvikler seg i gal retning, eller tegner de at bilde av håp og positive utviklingstrekk? For å nærme oss et svar på disse spørsmålene gjorde Retriever en kvalitativ analyse av et utvalg medieoppslag fra de siste fem årene. Til sammen gjennomgikk analytikerne nesten 3000 medieoppslag knyttet til krig, fredsarbeid, helse, fattigdom og sult.

– Oppsummert kan du si at vi fant flest oppslag som forteller om negative utviklingstrekk, noe som bekreftet hypotesen vår. Det som var mer overraskende var den begrensede dekningen norske medier har på områder der verdens faktisk har sett store, konkrete fremskritt. For eksempel fant vi kun et fåtall artikler som fortalte om vaksiner og fattigdom i de utvalgte landene.

Analysen ble presentert ved Norads Policy Forum tidligere i vår, og kan lastes ned i sin helhet her:
https://norad.no/aktuelt/nyheter/2019/hvordan-snakker-media-om-bistand/

Innvandring og integrering i norske medier

Vi snakker med medieanalytiker Ane Kathrine Strand, om analysen utført for IMDi – en analyse som viser at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i norske medier.

Medieanalytiker Ane Kathrine Strand

– IMDi ønsket å undersøke hvordan personer med innvandrerbakgrunn er representert i norske medier, både hvor ofte de kommer til orde, hvordan innvandringsrelaterte tema dekkes, og hvordan dekningen av utvalgte ord og begreper har utviklet seg siden år 2000.

For å besvare disse spørsmålene benyttet Retriever klassisk medieanalyse i kombinasjon med maskinlærte vektormodeller. Sistnevnte ble brukt for å analysere all omtale publisert i norske medier siste 17 år.

– Ved hjelp av vektormodellene kunne vi undersøke hvordan konteksten rundt utvalgte begreper og ord har utviklet seg. Vi fant blant annet at konteksten rundt «innvandrer» og «innvandring» har endret seg signifikant – fra å være sterkt knyttet til arbeidsinnvandring frem mot år 2008, til å i år 2017 være tett knyttet til politikk, regulering og debatt. Vi fant også at det har vært et tydelig skifte i omtalen av muslimer og Islam. Negativt ladede begreper oppstår først i 2008, og i 2017 er ladede begreper doblet.

– Videre fant vi at personer med innvandrerbakgrunn kommer til orde i to prosent av omtalen i 2017. Den samme andelen fant vi da vi gjennomførte tilsvarende analyse i 2009, 2011 og 2014. Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger, er representasjonen i mediene altså konstant.

Analysen kan lastes ned i sin helhet her:
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2018/innvandring-og-integrering-i-norske-medier-2017/